Men den innehåller några tänkvärda ord så jag postar den här så att mina vänner här kan läsa den i stället!
God läsning!
>>Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre!
>>
>>
>>En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.
>>Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn.
>>Det tok klassen resten av timen å fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.
>>
>>Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det stod hva de andre elever hadde sagt om personen.
>>Om mandagen ga læreren hver enkelt elev hennes eller hans liste.
>>Om kort tid smilte alle elevene.
>>"Virkelig" hørte hun bli hvisket. "Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen", og "Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer.
>>
>>Ingen nevnte senere disse listene.
>>Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe.
>>Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.
>>Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre.
>>Gruppen arbeidet videre.
>>
>>Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen.
>>Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.
>>Han så så fin og så voksen ut også.
>>Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.
>>Læreren var den siste som velsignet den døde i kisten.
>>Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne.
>>"Var du Marks matematikklærer?"
>>Hun nikket "ja."
>>Så sa han: "Mark snakket mye om deg".
>>
>>Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst.
>>Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.
>>"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen.
>>"De fant dette på Mark, da han ble drept. Vi tenkte atdu ville gjenkjenne dette".
>>Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen.
>>Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.
>>"Tusen takk fordi du gjorde dette", sa Marks mor. "Som du kan se, satte Mark det meget høyt."
>>Alle Marks kamerater samles omkring henne.
>>Charlie smilte skjevt og sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme.
>>" Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum."
>>"Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.
>>Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen,
>>og sa stolt "Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste."
>>
>>Da satte læreren seg endelig ned og gråt.
>>Hun gråt for Mark og for alle hans venner,
>>som aldri ville se ham igjen.
>>
>>De fleste mennesker i dag oppfører seg, som om de har glemt at livet en dag stopper.
>>Ingen av oss vet, når denne dag kommer.
>>Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige.
>>Fortell dem det, før det er for sent.
>>En av måtene å gjøre det på, er å videresende denne e-posten.
>>Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig sjanse til å gjøre noe fint for andre.
>>
>>Husk,du høster, hva du sår.
>>
>>Må din dag bli god, deilig og spesiell, nøyaktig som Du selv er. Ta
>>deg
>>tid til å stoppe opp og heve blikket!
>>
>>OG HUSK AT DU BETYR NOE FOR NOEN!!!
Mvh Anders
