Warning: Røra Bilsenter i Europa,Norge,Nord-Trøndelag fylke
Lagt inn: 18 jul 2008, 00:00
Jeg og en kamerat (Eivind) satte oss i Audin (Sorry, men må ha noe med solid kasse når man skal såpass langt) og kjørte oppover til Trondheim på Mandagen som var. Vi skulle ta en titt på en Celica som Eivind hadde lyst til å kjøpe. Dette skulle vise seg å bli en meget "spennende" tur.
Bilen han skulle kjøpe\kikke på er denne: (Celica gt4)
http://pal.finn.no/pal/car1/car/object? ... T.svl=Link" onclick="window.open(this.href);return false;
Mandag morgen satte vi oss i bilen og kjørte mot Stjørdalen like ved Trondheim. Der bor morfaren min, så det passa jo fint å ta ei natt der så vi kunne dra tidlig neste morgen for å titte på bilen på Røra bilsenter som ligger ca 1 time nord for Stjørdal.
Men allerede på veien opp til Trondheim viste deg seg at "Sirkuset" skulle starte. For at alle skal henge med her, så må jeg forklare hvordan "salget" skulle foregå:
Bilen var kun stilt ut hos Røra bilsenter, så bruktbilselgeren der oppe (Inge M Johansen) skulle møte oss der oppe for å la oss kikke\teste bilen og for å ta imot betaling. Det var ei dame (Sissel) som eide bilen og hun hadde fått lov til å sette bilen til utstilling på Røra bilsenter. Sissel var på ferie da vi dro oppover, så Inge skulle møte oss for å gjennomføre visning og evnt salg av bilen.
Allerede her begynnte jeg å bli litt skeptisk, men vi bestemte oss for å ta turen.
Som sagt, da vi hadde kjørt 20 mil mot Trondheim begynnte sirkuset. Eivind fikk telefon fra Inge om at han hadde fått bud på 100 000 for bilen, og at den sannsynligvis ville bli solgt til han som hadde bydd dette.
Eivind hadde avtalt med selger (Altså sissel) på forhånd om at han skulle kjøpe bilen for 85 lapper, så her ante jeg enda flere ugler i mosen.
Jeg sa til Eivind at jeg trodde dette bare var bullshit, noe som viste seg å være rett. Inge ringte opp igjen 15 minutter senere og sa at den potensielle kjøperen hadde trukket budet sitt på 100 lapper. Dette begynner jo å bli latterlig! (men enda værre skal det bli).
Vi kom frem til Morfaren min i stjørdalen litt utpå kvelden.
Neste dag våkner vi opp til servert frokost med allt en frokost kan ha, egg, bacon og full pakke. Skulle også vise seg at vi trengte energien dette ga oss litt senere.
Audin stod utafor og kjeda seg, så vi satte oss inn og satte kursen mot Røra bilsenter ved 9-10 tiden. Ca 10 mil og en times kjøring nordover.
Vi ankom røra bilsenter ved 11 tiden, og møtte Inge (Altså han som var bilselger på røra bilsenter, og som skulle være mellomleddet som ordna betaling osv siden sissel som solgte bilen var på ferie)
Han så ut som en typisk bruktbilselger,smårund solariumbrun med gullkjede og oppkneppa skjorte øverst. Vi hilste på han og alt virka forsåvidt ok. Han var en fæling til å prate (såklart), men virka grei nok i første øyekast.
Da vi kikka på bilen var han veldig nøye med å presisere at han IKKE hadde noe med den bilen å gjøre, og at dette ville være et kjøp mellom eivind og sissel som eier bilen (hu som var på ferie).
Inge sa også flere ganger at han ikke hadde noe peiling på bil, og at vi sikkert hadde bedre peil på bil enn han. Ok, det kan jo hende det stemmer.. men det virker jo ekstremt uprofft av en bilselger å si noe slikt gang på gang.
Vi granska bilen litt i fred og ro. Jeg syntest den så "grei nok" ut til prisen på 85 lapper, men det var noe som skurra litt. Bilen var oppgitt til å ha gått 155 000. Dette var jeg litt skeptisk til i og med at rattet, seter og interiør generelt var ganske slitt. Dette er en bil som ble importert fra Sveits for en tid tilbake, og alle vet vel hva som skjer med km-tellern der nede en gang iblandt.
Servicehefte og alt av dokumentasjon som hørte til bilen var visst også blitt "stjålet" når bilen ble rappa for en stund siden. Sissel lovte at hun hadde serviceheftet, men når vi hadde kommet helt til Trondheim for å se på bilen så var plutselig dette blitt "stjålet". Kan jo hende det stemmer, men det lukter ymst lang vei.
Da jeg kikka bilen nermere i sømmene, så fant jeg en klistrelapp fra en statoilstasjon i døra. Den var av typen "oljeskiftlapp", som viser når siste oljeskift var tatt.
Etter det jeg kunne tyde, så stod det at forrige gang det var skifta olje på bilen var i 2001, og da var km-stand på bilen 150 000. Jeg syntest det er litt rart at en bil går 5000 km på 7 år, så jeg gikk bort til Inge for å spørre om dette på en pen måte. I og med at han ikke hadde noe med bilen å gjøre så trodde jeg at han ville svare "det er jeg usikker på, dette må du høre med sissel om". Men det skjedde det stikk motsatte!
Inge fyra på ALLE plugga, og begynnte å kjefte på meg og Eivind... han påstod at jeg beskyldte han for å drive med snusk, noe han absolutt aldri ville gjort.. han sa han hadde drevet i bransjen i 40 år og bla bla. Jeg merker at jeg også begynner å fyre meg opp, men vil jo ikke ødelegge for Eivind hvis han fortsatt vil ha bilen. Inge tok en titt på oljeskiftlappen selv, og mente det stod 2007 på den.
For all del, det kan godt hende han hadde rett at det stod 2007 der, men måten han fyra seg opp på da jeg nevnte det rolig er jo helt latterlig! Det gjorde meg eeenda mere mistenksom til denne mannen og den ymse bruktsjappa hans.
Eivind ville ta en prøvetur med bilen og spurte Inge om dette lot seg ordne. Men NEIDA! Siden jeg hadde vært så "frekk" å nevne den oljeskiftlappen så skulle han ta den "harde" tonen tilbake. Vi fikk nemlig ikke prøvekjøre bilen utenom å betale den først, siden han ikke kunne stole på oss
Hvilken barnslig snørrungeholdning er dette? Haha, jeg måtte nesten LE av hele fyren og den stusslige bilsjappa hans!
Jeg begynnte seriøst å bli skeptisk og ville egentli gå ut av sjappa og smelle døra så hardt jeg kunne igjen, men Eivind ville prøve bilen en tur. Skjønner jo dette, vi hadde jo kjørt 60 mil for å se på akkurat denne bilen.
Så dermed måtte Eivind gi fra seg bankremissa (var gitt ut i sissel sitt navn) til inge, og så fikk Eivind nøkla og vognkort til bilen.
Inge sa at nå er bilen Eivind sin, og at vi får ta en kjøretur ut. Om vi kjører til Drammen så er bilen vår, men om vi ikke er fornøyd og kommer tilbake innen 15 min så får vi tilbake banksjekken.
Jeg og eivind tar ei prøverunde med bilen. Den virker forsåvidt grei nok, men jeg syntest den er småsliten til å ha gått 155 000. A\C fungerte ikke, det sa "klank" i bakdiffen når vi gikk av gassen, ratt-tilten funka ikke, batteriet var dårlig.. ++
Men tross dette så virka bilen kurant nok til prisen. INNTIL videre!
Eivind var litt på "vippen", men vi begynnte å turen mot drammen. Etter et par mil stoppa vi på første stasjon for å fylle opp tanken på bilen. Eivind fyllte fullt, ca 700 kr. Etter dette så parkerte vi på bensinstasjonen for å ringe for å få forsikring på bilen. Og imens så kjenner jeg en kraftig bensinstank komme.
Vi kikker under celican, og ser det drøpper bensin på asfalten! ENDA MER??! , sier jeg til Eivind. Nei dette hadde jeg F*** ikke giddi å kjøpt sa jeg til han.. og han var enig. Når man la isammen alle feil og den generellt halvslitne tilstanden til bilen så tok vi ikke sjangsen på denne farkosten..
Som avtalt så ringte Eivind opp til Inge igjen og sa at vi kom tilbake med bilen fordi det var litt mye som ikke var som det skulle. Men Neida, dette var vanskelig for nå var prøveturen visstnok over! Inge sa at Eivind måtte ringe til Sissel (Eier av bilen) for å få tilbake sjekken.
Eivind ringte Sissel (Som heldigvis var grei og medgjørlig på telefon). Sissel skulle ringe Inge strax for å ordne opp. Heldigvis! Litt senere så ringer Sissel oss opp igjen os sa at Inge skulle møte oss igjen i butikken om 30 min. Hun sa også at Inge hadde kalt oss for et par idioter på telefon.. Hva er dette for en FYR??! På dette tidspunktet begynnte jeg å FYRE PÅ PLUGGA!
Vi møtte omsider gjøken i bilbutikken igjen. Han skal faktisk ha creds for at han var ganske kjapp med å møte opp igjen.. dette hadde vi ikke trodd.
Men da vi møtte han, lata han omtrent som vi ikke var der, og fikk plutselig veldig mye annet han måtte gjøre. Så vi måtte vente en ganske god stund før han ville hilse på oss. jeg merka jeg begynnte å bli skikkelig forbanna, men vi måtte jo begge holde oss rolig helt til Eivind hadde sjekken i handa igjen.
Men etter en del venting, så fikk vi levert nøkler osv, og Eivind fikk sjekken i hånda. Da måtte jeg bare få ut all aggresjon som hadde bygd seg opp!
Mens vi stod alle 3 inne på kontoret hans så spurte jeg han med en nokså hissig tone om hvorfor han hadde kalt oss Idioter til Sissel. Han ble veldig "spak" og prøvde å ro seg unna..jeg fyrer av noen gloser til, før jeg går ut døra og skriker IDIOT til han. Jeg hadde ikke trodd det gikk an, men jeg klarte faktisk å stoppe kjeften på en rappkjefta bilselger fra Trondheim TOTALT! Kanskje ikke så rart, det så vel ut som om jeg var klar til å drepe han der jeg stod
Alt dette totalt tok ganske mange timer, vi fikk ikke starta på hjemturen før ved 4 tiden. Men vi dro da hjem igjen uten noen bil. Men dette er jeg overbevist om at var det rette valget.
Så, hvis noen av dere en eller annen gang vurderer å kjøpe bil på røra bilsenter, LIGG UNNA!
Hvis noen av dere vil se hvordan stakkaren ser ut, ta en titt her:
http://www.rora-bilsenter.no/Customers/ ... ningen.pdf" onclick="window.open(this.href);return false;
Bilen han skulle kjøpe\kikke på er denne: (Celica gt4)
http://pal.finn.no/pal/car1/car/object? ... T.svl=Link" onclick="window.open(this.href);return false;
Mandag morgen satte vi oss i bilen og kjørte mot Stjørdalen like ved Trondheim. Der bor morfaren min, så det passa jo fint å ta ei natt der så vi kunne dra tidlig neste morgen for å titte på bilen på Røra bilsenter som ligger ca 1 time nord for Stjørdal.
Men allerede på veien opp til Trondheim viste deg seg at "Sirkuset" skulle starte. For at alle skal henge med her, så må jeg forklare hvordan "salget" skulle foregå:
Bilen var kun stilt ut hos Røra bilsenter, så bruktbilselgeren der oppe (Inge M Johansen) skulle møte oss der oppe for å la oss kikke\teste bilen og for å ta imot betaling. Det var ei dame (Sissel) som eide bilen og hun hadde fått lov til å sette bilen til utstilling på Røra bilsenter. Sissel var på ferie da vi dro oppover, så Inge skulle møte oss for å gjennomføre visning og evnt salg av bilen.
Allerede her begynnte jeg å bli litt skeptisk, men vi bestemte oss for å ta turen.
Som sagt, da vi hadde kjørt 20 mil mot Trondheim begynnte sirkuset. Eivind fikk telefon fra Inge om at han hadde fått bud på 100 000 for bilen, og at den sannsynligvis ville bli solgt til han som hadde bydd dette.
Eivind hadde avtalt med selger (Altså sissel) på forhånd om at han skulle kjøpe bilen for 85 lapper, så her ante jeg enda flere ugler i mosen.
Jeg sa til Eivind at jeg trodde dette bare var bullshit, noe som viste seg å være rett. Inge ringte opp igjen 15 minutter senere og sa at den potensielle kjøperen hadde trukket budet sitt på 100 lapper. Dette begynner jo å bli latterlig! (men enda værre skal det bli).
Vi kom frem til Morfaren min i stjørdalen litt utpå kvelden.
Neste dag våkner vi opp til servert frokost med allt en frokost kan ha, egg, bacon og full pakke. Skulle også vise seg at vi trengte energien dette ga oss litt senere.
Audin stod utafor og kjeda seg, så vi satte oss inn og satte kursen mot Røra bilsenter ved 9-10 tiden. Ca 10 mil og en times kjøring nordover.
Vi ankom røra bilsenter ved 11 tiden, og møtte Inge (Altså han som var bilselger på røra bilsenter, og som skulle være mellomleddet som ordna betaling osv siden sissel som solgte bilen var på ferie)
Han så ut som en typisk bruktbilselger,smårund solariumbrun med gullkjede og oppkneppa skjorte øverst. Vi hilste på han og alt virka forsåvidt ok. Han var en fæling til å prate (såklart), men virka grei nok i første øyekast.
Da vi kikka på bilen var han veldig nøye med å presisere at han IKKE hadde noe med den bilen å gjøre, og at dette ville være et kjøp mellom eivind og sissel som eier bilen (hu som var på ferie).
Inge sa også flere ganger at han ikke hadde noe peiling på bil, og at vi sikkert hadde bedre peil på bil enn han. Ok, det kan jo hende det stemmer.. men det virker jo ekstremt uprofft av en bilselger å si noe slikt gang på gang.
Vi granska bilen litt i fred og ro. Jeg syntest den så "grei nok" ut til prisen på 85 lapper, men det var noe som skurra litt. Bilen var oppgitt til å ha gått 155 000. Dette var jeg litt skeptisk til i og med at rattet, seter og interiør generelt var ganske slitt. Dette er en bil som ble importert fra Sveits for en tid tilbake, og alle vet vel hva som skjer med km-tellern der nede en gang iblandt.
Servicehefte og alt av dokumentasjon som hørte til bilen var visst også blitt "stjålet" når bilen ble rappa for en stund siden. Sissel lovte at hun hadde serviceheftet, men når vi hadde kommet helt til Trondheim for å se på bilen så var plutselig dette blitt "stjålet". Kan jo hende det stemmer, men det lukter ymst lang vei.
Da jeg kikka bilen nermere i sømmene, så fant jeg en klistrelapp fra en statoilstasjon i døra. Den var av typen "oljeskiftlapp", som viser når siste oljeskift var tatt.
Etter det jeg kunne tyde, så stod det at forrige gang det var skifta olje på bilen var i 2001, og da var km-stand på bilen 150 000. Jeg syntest det er litt rart at en bil går 5000 km på 7 år, så jeg gikk bort til Inge for å spørre om dette på en pen måte. I og med at han ikke hadde noe med bilen å gjøre så trodde jeg at han ville svare "det er jeg usikker på, dette må du høre med sissel om". Men det skjedde det stikk motsatte!
Inge fyra på ALLE plugga, og begynnte å kjefte på meg og Eivind... han påstod at jeg beskyldte han for å drive med snusk, noe han absolutt aldri ville gjort.. han sa han hadde drevet i bransjen i 40 år og bla bla. Jeg merker at jeg også begynner å fyre meg opp, men vil jo ikke ødelegge for Eivind hvis han fortsatt vil ha bilen. Inge tok en titt på oljeskiftlappen selv, og mente det stod 2007 på den.
For all del, det kan godt hende han hadde rett at det stod 2007 der, men måten han fyra seg opp på da jeg nevnte det rolig er jo helt latterlig! Det gjorde meg eeenda mere mistenksom til denne mannen og den ymse bruktsjappa hans.
Eivind ville ta en prøvetur med bilen og spurte Inge om dette lot seg ordne. Men NEIDA! Siden jeg hadde vært så "frekk" å nevne den oljeskiftlappen så skulle han ta den "harde" tonen tilbake. Vi fikk nemlig ikke prøvekjøre bilen utenom å betale den først, siden han ikke kunne stole på oss
Hvilken barnslig snørrungeholdning er dette? Haha, jeg måtte nesten LE av hele fyren og den stusslige bilsjappa hans!Jeg begynnte seriøst å bli skeptisk og ville egentli gå ut av sjappa og smelle døra så hardt jeg kunne igjen, men Eivind ville prøve bilen en tur. Skjønner jo dette, vi hadde jo kjørt 60 mil for å se på akkurat denne bilen.
Så dermed måtte Eivind gi fra seg bankremissa (var gitt ut i sissel sitt navn) til inge, og så fikk Eivind nøkla og vognkort til bilen.
Inge sa at nå er bilen Eivind sin, og at vi får ta en kjøretur ut. Om vi kjører til Drammen så er bilen vår, men om vi ikke er fornøyd og kommer tilbake innen 15 min så får vi tilbake banksjekken.
Jeg og eivind tar ei prøverunde med bilen. Den virker forsåvidt grei nok, men jeg syntest den er småsliten til å ha gått 155 000. A\C fungerte ikke, det sa "klank" i bakdiffen når vi gikk av gassen, ratt-tilten funka ikke, batteriet var dårlig.. ++
Men tross dette så virka bilen kurant nok til prisen. INNTIL videre!
Eivind var litt på "vippen", men vi begynnte å turen mot drammen. Etter et par mil stoppa vi på første stasjon for å fylle opp tanken på bilen. Eivind fyllte fullt, ca 700 kr. Etter dette så parkerte vi på bensinstasjonen for å ringe for å få forsikring på bilen. Og imens så kjenner jeg en kraftig bensinstank komme.
Vi kikker under celican, og ser det drøpper bensin på asfalten! ENDA MER??! , sier jeg til Eivind. Nei dette hadde jeg F*** ikke giddi å kjøpt sa jeg til han.. og han var enig. Når man la isammen alle feil og den generellt halvslitne tilstanden til bilen så tok vi ikke sjangsen på denne farkosten..
Som avtalt så ringte Eivind opp til Inge igjen og sa at vi kom tilbake med bilen fordi det var litt mye som ikke var som det skulle. Men Neida, dette var vanskelig for nå var prøveturen visstnok over! Inge sa at Eivind måtte ringe til Sissel (Eier av bilen) for å få tilbake sjekken.
Eivind ringte Sissel (Som heldigvis var grei og medgjørlig på telefon). Sissel skulle ringe Inge strax for å ordne opp. Heldigvis! Litt senere så ringer Sissel oss opp igjen os sa at Inge skulle møte oss igjen i butikken om 30 min. Hun sa også at Inge hadde kalt oss for et par idioter på telefon.. Hva er dette for en FYR??! På dette tidspunktet begynnte jeg å FYRE PÅ PLUGGA!
Vi møtte omsider gjøken i bilbutikken igjen. Han skal faktisk ha creds for at han var ganske kjapp med å møte opp igjen.. dette hadde vi ikke trodd.
Men da vi møtte han, lata han omtrent som vi ikke var der, og fikk plutselig veldig mye annet han måtte gjøre. Så vi måtte vente en ganske god stund før han ville hilse på oss. jeg merka jeg begynnte å bli skikkelig forbanna, men vi måtte jo begge holde oss rolig helt til Eivind hadde sjekken i handa igjen.
Men etter en del venting, så fikk vi levert nøkler osv, og Eivind fikk sjekken i hånda. Da måtte jeg bare få ut all aggresjon som hadde bygd seg opp!
Mens vi stod alle 3 inne på kontoret hans så spurte jeg han med en nokså hissig tone om hvorfor han hadde kalt oss Idioter til Sissel. Han ble veldig "spak" og prøvde å ro seg unna..jeg fyrer av noen gloser til, før jeg går ut døra og skriker IDIOT til han. Jeg hadde ikke trodd det gikk an, men jeg klarte faktisk å stoppe kjeften på en rappkjefta bilselger fra Trondheim TOTALT! Kanskje ikke så rart, det så vel ut som om jeg var klar til å drepe han der jeg stod
Alt dette totalt tok ganske mange timer, vi fikk ikke starta på hjemturen før ved 4 tiden. Men vi dro da hjem igjen uten noen bil. Men dette er jeg overbevist om at var det rette valget.
Så, hvis noen av dere en eller annen gang vurderer å kjøpe bil på røra bilsenter, LIGG UNNA!
Hvis noen av dere vil se hvordan stakkaren ser ut, ta en titt her:
http://www.rora-bilsenter.no/Customers/ ... ningen.pdf" onclick="window.open(this.href);return false;
