Da var det fikset,
den indre armen (spor 3) som var slitt av på grunn av mekanisk stress, loddet på nytt kontaktpunkt på armen.
Så fikset jeg hovedårsaken til at armen var utslitt - åpen ”vanngrav" i spor 3.
Tok desverre ikke før og etter bilder (kun etter).

Loddet på nytt kobber på den brukne armen.

Fant enden av spor 3 armen i olja, kontaktpunktet var fortsatt intakt, armbruddet hadde andre årsaker enn "elektrisk" slitasje.

Fyllte "vanngrava" (spor 3) med stålplast slik at det ble flatt gulv i nullstillingen. Det gamle fyllstoffet var gått helt i oppløsning (hvis det har vært fyllstoff i det hele tatt?), jeg skrapte gropa rein og la nytt dekke på "endestasjonen".
Antatt virkemåte:
Ved parkerte viskere (nullstilling) står armen i spor 3 på plastgulvet (ingen kontakt). Startstrømmen kommer i spor 1 og går via spor 2 til motoren, motoren beveger seg og spor 1 mister kontakten og da overtar spor 3 styringen og holder kontakten en hel runde og stopper ikke før armen på spor 3 treffer "vanngrava", hvis det fortsatt er spenning på spor 1 så blir det en ny runde. osv osv.

Låner ett bilde fra den fine guiden på svenskesiden , legg merke til hullet "vanngrava" i spor 3, hver runde vil gi et "bump", hullet må tettes og få nytt dekke, hvis ikke så slites armen på spor 3 fort ut på grunn av mekanisk stress.
Svensken fikset armen, men glemte å legge nytt gulv på endestasjonen i spor 3.
Konstruksjonsproblem?
Enten er det ikke gulv over vanngrava i utgangspunktet (designsvakhet), eller så er det originale fyllstoffet ikke egnet til formålet og går i oppløsning og etterhvert forvinner (designsvakhet). Med stålplastrotfylling så funker iallefall viskerene perfekt og slepearmen slipper hinderløype med en tur ned i vanngrava for hver runde

- Saab 9-5 2.0 SE 1998 (257.000). Multifuel (LPG/Bensin) Skinn + manuellt gear.