Troll R skrev:
har flere venner som fremdeles er i internasjonal tjeneste og er litt sjalu når jeg får se alle bildene av det de opplever ...de ser mye kjipt men også myye bra og er på steder jeg aldri får oppleve ....
Enig! Jeg var 5 år i Telemark Bataljon, var tre turer ute, og får voldsom utferdstrang hver gang de som fortsatt er inne drar på tur. Har blitt spurt om jeg vil være med på tur igjen to ganger etter at jeg slutta, men da må jeg avbryte utdannelsen min, så jeg har takket nei. Det har ikke vært særlig gøy.
Alle de som ikke vil inn, og som finner gode grunner til å slippe, dere aner ikke hva dere sier nei til, og dere er noen blaute kjerringer!

Normal førstegangstjeneste er ikke mer enn 9 mnd lenger heller, så det er da absolutt overkommelig!
Det TrollR skriver om å ha noe å se tilbake på er også bra, det er moro å ha en erfaring som man deler med de fleste (er vel ikke det en gang snart) voksne menn! Det må iallfall være kjipt å si at "nei jeg var ikke så motivert" når temaet kommer opp i lystig lag, på jobben eller i andre sammenhenger.
Om man har noen års tjeneste som jeg har, så er det spesielt gøy å møte andre folk som har vært i utenlandstjeneste, ofte blir det da røverhistorier og "reisebrev" i lang tid, selv om man ikke kjenner hverandre fra før. "Kontingentjegere" har en egen evne til å kjenne igjen likesinnede, selv om de ser aldri så sivile ut, og da er samtalen igang.