EdHunter N815 skrev:Hva om stakkaren faktisk ikke turte å spørre noen om hjelp, eller var såpass langt nede psykisk etter et hardt liv at han ikke klarte tanken på å ha kontakt med andre mennesker? Vi vet ikke hvorfor han har vært ensom, og akkurat det er også hovedgrunnen til at jeg mener han burde fått mer oppfølging.Singsaker skrev:Denne mannen hadde vel noen halvsøstre, men enkelte vil ikke være til bryderi for andre og det er vanskelig å forstå for meg ihvertfall.
I Norge har vi minimum omvendt situasjons bilde med de fattigste landene.
Å være fattig i Norge er å ikke kunne dra på byen i helgene, ikke kunne dra på ferie til Mallorca etc.
Å være fattig i Haiti(minst 90% av befolkningen) betyr det at du ikke har dagens mat, den må fremskaffes iløpet av dagen, på dynga, evt etter 12-16t hardt arbeid for luselønn, vi i Norge har ikke den evnen at vi kan forstå hvor ille det er i de fattigste landene i verden. Det blir som å forstå at et menneske har hoppet 8.95m i lengde(skritt opp og prøv selv), løpt 100m på 9,59sek eller 3 mila i forsvaret på 1,55, med sekken i den ene hånda og ag3 i den andre hånda.
Men det er ikke galt å bli fødd opp i Norge, men ikke klag på alt mulig...........
Dette handler da ikke om å sammenligne oss selv med folk på andre siden av kloden hver gang noe er galt, det handler om at man i et rikt land som Norge bør kunne forvente en høyere standard på det meste. Selvsagt er det trist at folk har det vondt i andre land, men i en diskusjon om en konkret sak her i landet er det faktisk revnende likegyldig og totalt uinteressant. Jeg blir direkte provosert av at enkelte alltid skal argumentere med "jammen det er jo andre som har det verre" hver gang man diskuterer noe som kunne vært bedre for noen her i Norge. Selvsagt skal vi gi penger i nødhjelp, men det er tross alt norske skattepenger som er betalt av nordmenn vi snakker om her. Da kan man ikke sende alle pengene til utlandet bare fordi det er så synd i dem der, jeg forventer faktisk at mine skattepenger skal brukes på å gjøre Norge til et bedre land å leve i. Hvis vi ikke har råd til det bør vi revurdere hvor mye penger vi gir til andre.
Jeg synes faktisk jeg er i min fulle rett til å klage, som sagt betaler jeg min skatt og forventer å få igjen disse pengene i form av et fungerende offentlig tilbud. Hvis jeg ikke får det så klager jeg gjerne, og som sagt, i den sammenheng kunne jeg ikke brydd meg mindre om Haiti!
Edit: En fin artikkel fra samme avis. Beskriver litt hva det vil si å være fattig i Norge, hadde du synes det var greit at du ikke en gang hadde råd til å gi barna dine melk og frukt til skolematen? At de ble mobbet på skolen fordi dere ikke hadde råd til klær og sko? http://www.dagbladet.no/2009/09/02/nyhe ... s/7911020/
Å være et fattig barn i Norge handler ikke om å sammenligne seg med de rikeste, men å mangle det vanlige barn har. I enkelte studier har fattige barn fortalt at en oppvekst uten penger fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel, sier Brækken i Redd Barna.
Du får melde deg frivillig som personlig assistent, men din manglende empati for de som virkelig lider får meg til å tro at det ikke skjer, det er dårlig betalt også............
Når det gjelder fattige i Norge så hadde det vært interessant å sett hvordan de disponerer sine penger og hvilke verdier de har som gjør at deres barn blir lidende. De jeg vet om er ofte "modern hippis" som velger å ikke jobbe, vil ikke ha den og den jobben, skal bo sentralt til dobbel/trippel kostnad mm. Om folk røyker og ikke kan kjøpe klær til sine barn, rattkjelke mm så er det de som har noen problem.
Tilbake til storyen, vi vet jo lite om han fikk hjelp, villa ha hjelp etc.
Noe annet er at folk med alt fra mild til kraftig retardasjon ble bortgjemt før i tiden, tom glemt av sine halvsøsken.......