Jeg har aldri hatt noe forhold til Saab. Jeg fikk lappen den 23 november i fjor, på 18 års dagen. Da kjøpte jeg en 84 toyota camry for 3000. Så gikk det 3 måneder, jeg ble lei av bilen, og at den var så forferdelig å kjøre, at jeg vraka den.
Så kjøpte jeg en 87 9000 hos en kompis. Å herregud for en deilig bil det var i forhold til den jævla camryen. Her var det servo, el vinduer, el takluke, varme i setene, et H****** varmeanlegg, kjørecomputer og det aller meste du kunne få i 87 egentlig.
Det gikk 3 uker, så raste jeg girkassen. Kanskje ikke så rart med den kjøringa jeg bedrev. 18 åring med fersk lapp, dere skjønner tegninga.
Men etter å ha eid min kjære 9000 i over 7 måneder nå, så er jeg blitt så forferdelig glad i den. Det er en fantastisk bil, på alle måter.
Den er konge og kjøre.
Den er stille, ikke noe blikkboks fra japan.
Det er en forbanna slitesterk motor. (430 000 på tellern)
Den har mye utstyr.
Den er sikker. (30% sikrere enn snittbilen, ifølge folksam.se)
Jeg ville også ha noe som ikke alle andre hadde. Jeg ville ikke ha en stylet golf2, en 240 eller en jævla 200sx. Holder meg for god for sånt.
Bilen er spesiel. Men jeg er utrolig glad i den.
Nå skal det sies at min bil er hva du vil kalle ganske så sliten, ikke ganske, men VELDIG sliten.
Interiøret er slitt å hullete, det er rust i dørene og hjulbuene (standard saab), motoren har gått langt og trenger en overhaling, men det koster penger. Men uansett, hvor sliten, tungstartet og rustet den bilen er, så kommer jeg fortsatt til å være utrolig glad i den.
Det er noe med den bilen. Når jeg setter meg inni den så føler jeg velvære. Jeg føler at denne bilen ble lagt for meg. Setene er perfekte, dashbordet er stort og deiligt. Det er masse ustyr, og jeg føler rett å slett at jeg sitter i en luksusbil. Noe det var på den tiden.
Det er så mange detaljer med den bilen som gjør at jeg liker den. Jeg skal ikke begynne å ramse opp, for det blir for mye.
Men til slutt, må jeg få si. At uansett hvor mange girkasser som ryker, uansett hvor mange dører og hjulbuer som må rustsveisen, uansett hvor mye deler jeg må bytte. Så er jeg fortsatt ufattelig glad i den bilen.
Det er rett og slett bare noe med den som gjør at jeg elsker den.
SAAB i mitt hjerte.
